Foto:
Jeg så deg inni Rosendal,
du var en liten katt.
Jeg tenkte ikke diktning,
da bildet mitt ble tatt.
Jeg fikk meg en god latter nettopp og vil dele den med deg. Nylig hadde vi en annonse på oppslagstavlen, hvor det ble annonsert etter noen som kunne tenke seg en liten pusegutt. Og Bjoanettbrukere som Jarle og Mr. B gir deg her sin versjon. Noen som vil hive seg etter?
Slik lød den opprinnelige annonsen:
Jeg er en liten pusegutt, så kjekk som bare det,
men nå vil ingen eie meg, da kan jeg ikke le.
Nå håper jeg med disse ord å finne noen som
kan ta meg inn i varmen nå som regn og høsten kom!
Mr.B sitt svar:
Hallo du lille pusegutt
ja dette var jo leit.
Siden dette er en stund siden
så er du vel blitt feit?
Kom hit du lille pusegutt
så skal det bli idyll
Jeg koser meg i sofaen
og du blir pizzafyll......
og Jarle er frampå:
Å nei du, Mr.B
deg kan det nok ikkje bli!
Ende i ein diger mage?
-nei, eg vil heller ut og jage!
Å jage er forresten ein merkeleg ting,
for nokre handlar det mest om ein ring,
for andre innebér ei vellukka jakt
IKKJE å komme heim med eit digert slakt...
Og så, når ein har skaffa seg eit høveleg bytte,
då kjem tankane: "-Kva var nå det DET til nytte?,
- før gjekk eg rundt, glad og trygg,
nå sløkkjer eg sorger med all slags brygg!"
Ein ting er sikkert, lett skal ingenting vere,
ein feilar i alt og skjønar-kje "bere".
Skuldra den blir både så hard og så kald,
i alle fall er det strofa over ein blir fortald!
Men kva veit vel eg - som ikkje er i nokon sin arm,
diktet var vel tenkt brukt for å bli god og varm
Så kanskje eg best avsluttar dette dikt,
ellers blir eg vel gåande til eg får gikt!
Foto: Marit Eikehaugen.
