Foto:
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet for Bjoabuen, etter åpningen av Øygarden Kulturverksted i september. I forbindelse med kommende kursdager hos Susanne Omdal hentes artikkelen fram for Bjoanetts mange lesere.
Øygarden ligger relativt høyt i landskapet på Haugsgjerdet, med fin utsikt mot Bjoafjorden og Romsaøyene. På selveste Kulturminnedagen, søndag 12. september, fikk vi oppleve en minnerik åpning av nyrestaurerte Øygarden. Familien Omdal, som har eid gården de siste 14 årene, kunne vise fram resultatet av mange års arbeid med å sette i stand det gamle våningshuset fra 1808.
Den høytidelige åpningen, med snorklipping og tale, ble foretatt av Ingebjørg Reigstad fra Rogaland Fylkes Kulturvernkontor. I sin tale til vertskapet og gjestene fortalte hun om byggeskikken tidlig på 1800-tallet. Hustypen ble kalt midtgangshus fordi det hadde gang med kjøkken midt i huset og en stue på hver side. Også kalt en eldre og en yngre stue. Dette fordi bua, stabburstjenesten, på begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet inn i huset og den nye stuen fikk samme funksjon som bua tidligere hadde hatt. Blant tørrmat og annet sov også gjester som kom på besøk.
Husene på den tiden hadde gjerne 1 fin og dyrere forside, og en enklere og billigere bakside. Så også dette huset, som hadde teglpanner på framsiden og naturskifer på huset bakside, som gamle foto viser. Huset er hvitmalt som før, men den hvite malingen var den gang mye dyrere enn rødt. Derfor ble gjerne framsiden hvit og den delen som var mindre synlig rød. Reigstad kunne fortelle at vi i dag er i ferd med å miste mange av denne typen boliger. De blir for små etter dagens standard. Derfor finner gjerne eierne ny bruk, noe familien Omdal har gjort.
I den grad det har vært mulig har familien beholdt eksisterende materialer, men en god del råte måtte fjernes før gjenoppbygging. Eksisterende gulv var jordgulv. Dette måtte spaes vekk og ble erstattet med nytt bjelkelag og flotte gulvbord.
Våningshuset på Øygarden var bebodd helt fram til 1932, da skipsfører Sjur Hauge fra Haugesund, bygde det nye huset på gården, det familien Omdal i dag har som bolig. Knut Omdal var rørt da han fortalte om familiens kjærlighet, drømmer og håp for Øygarden, men han følte det også som en plikt å ta vare på arven fra fortiden. Familien har ikke mottatt annen støtte enn noen landruksmidler. De har måttet bekoste det meste av egen lomme.
Fru Susanne, dansk musikkpedagog av yrke, vil benytte det restaurerte huset til kulturverksted for mindreårige med foreldre. På gården er det også laget et lite eventyrfjøs med flere eksotiske dyr. De fleste i miniatyr, tilpasset små barn. Besøkende kan for eksempel fryde seg over afrikanske dverggeiter, islandsponnier, ender, kaniner, marsvin og ”stuegriser”. Båsene har Susanne vakkert dekorert med selvmalt dekor, blomster og blondegardiner. Riktig hjemmekoselig både for dyr og mennesker.
Blant talerne var Endre Heggen fra Ølen. Han kunne fortelle at hans bestefars bror i 1867 eide gården og at det derfor var spesielt for han, som også sterkt kulturinteressert, å få være med på åpningen. På vegne av sin familie overrekte han blomster til husets frue.
Foto: Marit Eikehaugen.
